Grensesnitt..

Så sitter jeg her i min fluktrute av sosiale medier og fortrenger virkeligheten av rødglødende frister. Et lite opphold er nødvendig for å klarne hodet mellom all input. Dagens erkjennelse: IKT som valgfag har løsnet på mine digitale sperrer i hverdage!

De obligatoriske ukesoppgaver har opprustet  min kompetanse på basisprogramvare til et mer funksjonelt nivå. Ved å ta i bruk facebook, blogg, youtube m.m. opplever jeg atter å få tilgang til deler av verden som lett oppleves som stengt i livsfaser med mye ansvar og lite gøy.

Brukergrensesnitt er ett yndet begrep når man omtaler brukervennligheten av ulike IKT programmer og medier. Jeg slår fast at dette grensesnittet i dag er godt og gjør omtalte verktøy meget tilgjengelige for hvermansen.

Flaskehalsen er det Menneskelige Grensesnitt. I motsetning til teknologien er det en hel del av oss som står på stedet hvil - med en innbitt vanskelighetsgrad som hører hjemme i forrige århundre. Dette blir veldig tydelig i omgang med ungdom. Elevene har ett tidsjustert grensesnitt som gjør dem kompatible med sin generasjons programvarer. I tillegg har de den fandenivoldske holdningen - Æ KAN ALT, å vess ikke så får æ d tell!!! 

En liten dose av denne holdninga ville justert vårt personlige grensesnitt og lagt IKT for våre føtter:)

The Jon Spencer Blues Explosion - Wail

1+1=5

Det butte noen ganga imot som student... særlig når man e nettstudent og ansvaret for å overholde frister og tilegne seg kunnskap ligger på egne skuldre. Det kan bli litt tøfft når spysjuka herjer i  ongeflokken og kværdagen går i en heksedans. Ka nytte det at æ kan og forstår mye i AUGUST når æ ikke får ting systematisert og integrert i eksisterende kunnskap - og ikke minst - levert inn bevisan på progresjon til rett tid!!!

Det e da æ blir så velsigna glad for ÅPNE MAPPER på IKT-studiet vårt. En rask titt innom mine medstudenters produksjon avdekker at vi er flere i samme båt. En SMS senere er vi plutselig to som bretter opp arman ilag. Dette skal vi få til sammen. Skype, mobil, facebook får oss langt på vei. Motivasjonen stiger, vi driver hverandre fram.

Etter 15 mil i snyfokk står makkern i døra og vi har 36 timer på oss der alt anna står på vent. Begge kan vi litt, tenker forskjellig, støtter hverandre og strekker oss forbi egne grenser. Sammen eier vi kunnskap som overstiger det vi kan klare aleina:  1 + 1 blir FEM. Æ trur æ hiv mæ på MATTE 3 tell høsten ;)